Nytt år, nytt hår

Tre og ett halvt år er gått siden sist jeg klippet av meg håret, og på de årene har jeg endret helt forholdet mitt til håret. Før jeg donerte håret mitt var det en selvfølge for meg å ha langt, lyst hår. Det at jeg klippet det av var ett desperat behov for å endre på ting i livet mitt, så jeg gjorde som kjendisene; klippet det av for å si hade til en epoke i livet.

Ok, det var kanskje ett desperat behov denne gangen, for jeg hadde fått mer enn nok av lengden min! De siste månedene har jeg ikke annet enn irritert meg over hår som dukker opp over alt; i mat, på gulvet og i buksebenet, og hår som setter seg fast i dører, treningsapparat og de mest utrolige steder du kan se for deg. Og gu så lei jeg var av de svære tåtene med hår som hadde tovet seg på grunn av jeg hadde på meg jakke. Jeg kunne ikke akkurat droppe å bruke jakke når det er 0 grader?


Som du sikkert skjønner; irritasjonen var ekstremt stor, og derfor var gleden enda større i går da jeg donerte håret mitt for andre gang! Tror jeg klippet av nærmere 40 cm, noe som er det herligste jeg har gjort på lenge. Og når jeg først skulle gjøre en så drastisk forandring, da kunne jeg like gjerne dra den helt ut, eller hva? Så nå har jeg tyggis/sukkerspinnrosa hår og jeg elsker det! Akkurat hva jeg trengte nå, og tror jeg aldri har brukt så mye tid på å sende bilder av meg selv før?

Om du skulle være irritert over ditt lange hår, ikke bare få en frisør til å klippe det, hør med dem om det er mulig å få det donert – det kan være til stor glede for andre, selv om du ikke liker det!

Hva synes du om håret mitt?

Legg inn en kommentar